Hans Morten Haugen
Åpent brev til norske kirkesamfunn fra styret i Sabeels venner i Norge: Hans Morten Haugen, Tyler Dale Hauger, Helge Kjøllesdal, Marit Skjeggestad, Ingrid Beiler Rodrick, Kari Lorentzen, Beate Iren Lerdahl
Sabeel (arabisk for vannkilde og vei), er et senter for palestinske kristne, basert i Jerusalem og Nasaret. Sabeel fremmer en Kristussentrert oppfyllelsesteologi. Denne utfordrer en teologi som gir staten Israel en guddommelig status, en teologi som gjør det vanskeligere å finne kompromisser i en krevende konflikt mellom Israel og dets naboer.
Jødene / israelsfolket, Jesus og frelsen til alle mennesker
Vi inspireres av ordene i 1. Mos 12,3b: «I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» I Jesaja 19,24 og 25 leser vi at Egypt og Assyria også skal «være en velsignelse for hele jorden». Det samme universalistiske budskapet finner vi i flere andre bøker i den hebraiske bibel (Det gamle testamentet). Ansvarlig maktutøvelse forankret i rett og rettferdighet er et gjennomgangstema i den hebraiske bibel. Naturligvis er vi kjent med landløftene – som er betinget av etterlevelse av Guds påbud. Det er også relevant å kjenne til at en rekke folk fikk landløfter av Gud, se 5. Mos 2, versene 5, 9 og 19. Siden den hebraiske bibel handler om Herrens vandring med israelsfolket, er det ikke unaturlig at det er landløftene til israelsfolket som er vektlagt.
Vi ser på Jesus Kristus som oppfyllelsen av løftene i den hebraiske bibel, og vi understreker en kristosentrisk bibellesning. Vi forstår at løftene gjennom Jesus er utvidet til å omfatte Guds omsorg for og frelsesplan for hele verden, en plan som hele tiden var universell, men som startet i et folk i et gitt tid og i en gitt region.
Vi som kirker står i en stor takknemlighetsgjeld til det jødiske folket, som har gitt oss patriarkene, profetene, poetene, og ikke minst Jesus Kristus, hans disipler og de første apostlene, som valgte å gå også til hedningene med det fantastiske budskapet om Jesu forsoningsdød for alle mennesker som vil ta imot.
Staten Israel og folkeretten
Staten Israel er en legitim stat, som fortjener sikkerhet for seg og sine innbyggere, innenfor internasjonalt anerkjente grenser, på lik linje med en hvilken som helst annen stat. Israel, mer enn noen annen stat, står i en takknemlighetsgjeld til FN. Som illustrasjon på dette viser den israelske uavhengighetserklæringen av 1948 til FNs vedtak i alt fem ganger.
Israel har siden vist manglende respekt for senere FN-vedtak. Vi erkjenner at staten Israel er i en krevende situasjon, men mener at Israel er medansvarlig for at det fortsatt er konflikt; et ansvar Israel deler med nabostatene, eksempelvis Jordan, som i over 40 år ikke ønsket en egen palestinsk stat. Også det palestinske lederskapet har ved flere anledninger unnlatt å bruke mulighetsrommet som er skapt.
Vi mener at Israels bosettingsekspansjon inn i områder erobret under 1967-krigen er et folkerettsbrudd. Vi erkjenner at Israel ensidig har maktet å flytte bosettere, både ut av Sinai og Gaza – samt flere mindre bosettinger nord på Vestbredden. Nå går det imidlertid i gal retning: Loven fra 2017 som legaliserer såkalte utposter – med tilbakevirkende kraft – innebærer at land stjålet fra private eiere tilfaller dem som har forbrutt seg.
Svaret på en vanskelig situasjon er mer religiøs og voldelig ekstremisme, slik vi dessverre allerede har sett mange tegn på. Vi vil samtidig ta sterk avstand fra religiøse ledere som nører opp under slike tendenser.
Våre ønsker til norske kirker
Sabeels venner i Norge er bekymret for hvordan noen kirker og organisasjoner gjennom sin formidling og opptreden i offentligheten gir stort rom for organisasjoner som ikke medvirker til en fredsløsning med sikkerhet og verdighet for israelere og palestinere.
Vi mener at støtte til bosettinger og virksomhet i de okkuperte områdene, uavhengig av om selskapene er israelske, franske, svenske eller norske, må forstås som å støtte opp under folkerettsstridig virksomhet. En slik forståelse samsvarer med de største protestantiske kirkene og kirkelige organisasjonene internasjonalt. Noen kirker går imidlertid lenger: Synoden i Den lutherske kirken i USA vedtok i august 2016 å arbeide for å fryse den amerikanske økonomiske støtten til staten Israel inntil Israel stanser sin bosettingspolitikk (82 prosent stemte for).
I mars 2017 vedtok Knesset en såkalt anti-BDS-lov, som gjelder for staten Israel og for «områder under israelsk kontroll», som ikke er nærmere definert, men som iallfall omfatter bosettinger. Det å arbeide mot at egne penger investeres i folkerettsstridige bosettinger vil altså medføre sanksjoner, for israelske borgere og besøkende. Sentrale jødiske organisasjoner som Anti-Defamation League tok avstand fra denne loven. Vi mener – i tråd med menneskerettighetene – at enhver person og ethvert samfunnsorgan plikter å unngå å støtte folkerettsbrudd som hindrer retten til selvbestemmelse for palestinerne, og derigjennom en rettferdig fred.
Sabeels venner i Norge oppfordrer norske kirker om å:
* Støtte prinsippet om ansvarlige investeringer, som handler om å ikke støtte opp om folkerettsstridig virksomhet, og heller støtte opp om virksomhet som bygger fred.
* Unnlate å framstille posisjonen til kristne kirker og organisasjoner på feilaktige måter, som at disse vil «boikotte Israel» eller fremmer anti-Semittisme.
* Legge til rette for samtaler i eget kirkesamfunn og egen organisasjon, der det kristne universelle rettferds- og frelsesbudskapet også skal komme til anvendelse på Israel/Palestina-konflikten.
* Markere Kirkeuka for fred i Palestina og Israel (september-oktober), eksempelvis gjennom forbønn i gudstjenesten.
For mange kristne engasjerte mennesker er redde for å ta offentlig stilling mot staten Israels ekspansjonspolitikk. Dette innebærer at kristensionistiske organisasjoner (ordet er deres eget; omfatter Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel og Karmelinstituttet) og formelt religiøst nøytrale organisasjoner (Med Israel for fred) får sette agendaen for samtalene.
Vi mener at sikkerhet og verdighet for innbyggerne i staten Israel er avhengig av sikkerhet og verdighet for Israels naboer.
Vi setter stor pris på en respons fra norske kirkesamfunn!
Kronikken ble først trykket i Dagen 20. september 2017
Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land
Skriv kommentar
Jare Skulleruds foreløpige svar til meg 2. okt. 2017. Han har ferie:
«At palestinske kristne i sin tenkning er preget av sitt folks situasjon etter femti år med okkupasjon bør vi vise forståelse for, uten at vi dermed trenger å være enige med dem i ett og alt»
Hvor mye forståelse for palestinernes sak skal vi vise, etter å ha hørt og lest dr. Paul Wilkinsons teologiske betraktninger i powerpoint-foredraget hans?
Hva er det vi eventuelt trenger å være enig med dem i? At de fortjener en palestinsk stat på «Vestbredden» - eller i hele det tidligere britiske mandatområdet? Hvilke politiske implikasjoner kan de kristne palestineres krav få for den jødiske staten, Israel? Svarene bør være gjennomtenkte av kristne ledere/Palestina-venner i Norge. Har Frikirkens synodestyre gjennomtenkt implikasjonene ?
Dette er spørsmål jeg vil stille synodeformannen når han kommer tilbake fra ferie.
Denne kommentaren av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme, til Hans Morten Haugens åpne brev i Dagen og her på verdidebatt den 20. september, er et verdifullt innspill i det aktuelle temaet. Jeg tillater meg å legge den inn på denne tråden.
Dr. Michal Rachel Suissa:
Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel.
Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.” Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA.
Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker:
· Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens menigheter, har et så sterkt ensidig fokus og manglende balanse at faren er overhengende for at det vil bidra til å øke forekomsten av antisemittiske holdninger blant norske tilhørere.· Vi mener at en så uforbeholden støtte til den ene part i en konflikt som dette arrangementet gir uttrykk for, vil svekke denne partens interesse for å arbeide for en forhandlingsløsning basert på en betingelsesløs aksept av det avtaleverket (Oslo-avtalene) partene allerede har forpliktet seg på som grunnlag for en fredsløsning og eventuelt en tostatsløsning.Vi har ingen innvendinger mot at Kirken engasjerer seg i området med humanitær bistand til den Palestina-arabiske befolkningen, og vi ville berømme Kirken om vi kunne observere eksempler på humanitær omsorg for dens klienter i regionen. Det vi observerer er imidlertid at engasjementet er sterkt politisert og i sin argumentasjon kommer i skade for å gi sine tilhørere en feilaktig og villedende oppfatning både om hva denne konflikten dreier seg om, og hva som eventuelt kan representere en løsning på den.
Vi legger også merke til at Kirken ved Mellomkirkelig råd i sitt engasjement i den offentlige debatt velger å argumentere for sin sak med påstander som man rettferdiggjør med henvisning til folkerettslige dokumenter. Å gjøre det er ikke illegitimt, men det forutsetter at de redegjørelsene som presenteres er rettslig holdbare, og ikke bare er setninger og bestemmelser man vilkårlig har plukket ut for å rettferdiggjøre et politisk standpunkt.
I Kirkeukas program og formål finner vi eksempelvis et utsagn om at ” … sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten og beskyttelse av menneskerettighetene. …” Men respekt for folkeretten viser man først og fremst ved selv å følge de rettsprinsipper folkeretten legger til grunn. Folkeretten dreier seg bl.a. om å følge inngåtte avtaler, og i tvistemål alltid å la den annen part bli hørt. Vi kan ikke se at arrangørene av Kirkeuka ved noen anledning har latt den annen part i den arabisk-israelske konflikten komme til orde. Kirkeuka har gjennom sine påstander om ”okkupasjon” og ”tvangsforflytning” snarere etablert seg som en internasjonal domstol som unnlater å følge folkerettens prinsipper. Dette kan i verste fall ha som konsekvens at Kirkeukas tilhørere på sviktende juridisk grunnlag opparbeider seg et negativt bilde av den jødiske staten Israels moral og rettskaffenhet, noe som i beste fall virker kontraproduktivt dersom det er en fredelig tilstand man arbeider for.
Det er mer enn 25 år siden håpet om fred og forsoning mellom de israelske og de Palestina-arabiske befolkningsgruppene begynte å svekkes fordi den palestinske part ikke oppfylte de løfter som var gitt gjennom Oslo-avtalene. Kunnskap om hva avtalene dreier seg om er lett tilgjengelig for Kirkens ledelse. Ukjent er heller ikke de forsøk på fredsprosess som har funnet sted i ettertid, samt oppblomstringen av politisk og religiøst oppvigleri og terror på Palestina-arabisk side, aktivt anført av den ledelsen som etter avtale har forpliktet seg til å legge et forsonende grunnlag for fred mellom folkene. Når Kirken omtaler Israels nærvær i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria som en ”ulovlig okkupasjon,” impliserer man at Oslo-avtalene og den fredsprosessen de er utgangspunkt for også er ulovlige.
Mot denne bakgrunn velger vi å tro at det også innenfor Kirkens ledelse finnes erkjennelse av at en slik ensidig støtte til den ene part som Kirkeuka representerer, forsterker risikoen for at konflikten forlenges og gjøres vanskeligere å løse.
Et iøynefallende aspekt ved Kirkens ensidige opptatthet av den arabisk-israelske konflikten er fraværet av tilsvarende engasjement omkring andre konflikter i regionen. Vi ser ingen kirkeuke rettet mot den tyrkiske okkupasjonen av Nord-Kypros og ingen kirkeuke for fred i Kurdistan. Det er ingen kirkeuke for fred mellom muslimer og kristne i Egypt, Syria, Irak eller Pakistan. Kirkens samlede engasjement på dette området er rettet mot den jødiske staten Israel som er det eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, jøder og muslimer lever i fred.
Vi ber derfor Kirkerådet om å engasjere seg for å få brakt til opphør de urettferdige anklagene som gjennom Kirkeuka for fred i Palestina og Israel årlig rettes mot den jødiske staten. Den norske kirke må etter vårt syn inneha den historiske erkjennelse som tilsier at vedvarende, ensidig og feilaktig formidling av nedsettende omtale av den jødiske staten, en virksomhet man ikke retter mot noe annet land i verden, lett kan komme i skade for å utbre antisemittiske holdninger blant Kirkens medlemmer. Vi ber om at Kirkens øverste ledende organer gjøres kjent med vår oppfordring og at de får anledning til rette opp den skaden som er forvoldt.
Noe å tenke på mens vi venter på kirkeledernes svar:
Women Wage War, «Kvinner fører krig», heter en gruppe palestinske og israelske kvinner i Jerusalem som den 30. september i år deltok i en fredsdemonstrasjon. Det var et nytt og dristig innslag.
Forut for kvinnenes marsj forsøkte palestinske aktivister å stoppe de palestinske kvinnene og hindre dem i å delta i den «skamfulle» demonstrasjonen. De betegnet den som en ondskapsfull kampanje, og beskyldte de palestinske kvinnene for landsforræderi, fordi de arbeidet for normalisering av forholdet til den israelske fienden.
En gruppe, «TheWomen's Campaign for Boycotting Israeli Merchandise», sa i en uttalelse på forhånd at den planlagte marsjen var ødeleggende for de palestinske, arabiske og internasjonale anstrengelser for å boikotte og isolere Israel, som for tiden pågår over hele verden i form av BDS-kampanjer.
Gruppen hevdet at marsjen sammenfalt i tid med et sionist-imperialistisk fremstøt for å undergrave det nasjonale palestinske prosjektet. Hvilken«sionist-imperialistisk» konspirasjon som de tenkte på var uklart. Slik retorikk er vanlig og reflekterer narrativen i den arabiske og islamske verden: At de jødiske sionistene, i samarbeid med amerikanske kapitalister, har en hemmelig plan om å ta kontroll over de arabiske og muslimske land og deres ressurser, har vært forkynt på alle skoletrinn fra barnehave til universitet i de palestinske områdene og har vært samtaleemne på nesten hver eneste gaterestaurant i Kairo, Amman, Ramalla og Beirut i flere ti-år.
Tanken på maktovertakelse av et annet lands område er nettopp prosjektet til Hamas og andre palestinske «frigjøringsorganisasjoner». De har som mål å fjerne Israel, i første omgang ved å forlange opprettet en palestinsk stat ved siden av Israel, som i neste fase kan bli brukt som et militært oppmarsjområde for å ta over resten av landet i en nær eller fjern fremtid.
Palestinske og arabiske ledere innså etter 6-dagers krigen i 1967, at Israel ikke kunne overvinnes i krig. Det kunne de bare oppnå i en vedvarende propagandakrig med anti-israelske, anti-jødiske og anti-vestlige konspirasjonsteorier, med ett mål for øye: Distraksjon! Yasser Arafat var den perfekte demagog bak denne geniale strategien, som den vestlige verden har hatt problemer med å gjennomskue.
De korrupte arabiske og palestinske lederne spredte konspirasjonsteoriene hans for å avlede oppmerksomheten fra sine hjemlige problemer med korrupsjon og manglende demokrati. Vestlige krav om innføring av reformer ble ignorert av de palestinske lederne. De hadde og har som hovedmål å holde hatet til jødene vedlike. Samtidig manipulerer de vestlige ledere til å forlange av Israel stadig å komme med nye innrømmelser i forhold til inngåtte avtaler, for å oppnå målet: Å svekke Israels forsvarsevne.
Yasser Arafat og Mahmoud Abbas har hittil lykkes usedvanlig godt med første del av faseplanen: propagandakrigen. At seriøse vestlige statsledere har festet tillit til og holdt sin hånd over disse to «statsmennene», er en utrolig bragd. Samtidig har statsminister Netanyahu blitt sett på som et hinder for fred. Verden vil bli bedradd!
Gjennomføingen av Face B-og C-planen setter kanskje president Donald Trump nå en stopper for. Ingen er ubrukelige som medarbeidere i Guds langsiktige prosjekter! 90% av Palestina-araberne innenfor den grønne linje ønsker heller å være israelske statsborgere enn borgere av en palestinsk røverstat, viser en meningsmåling..
De palestinske kvinnenes fredsdemonstrasjon i Jerusalem kan bli enda en spiker i kista til den ikke-eksisterende staten «Palestina». Men fremdeles kan det være farlig å markere sitt politiske standpunkt for klart i Jerusalems gater, slik de palestinske kvinnene gjorde. Ingen vet hvordan det kommer til å gå med dem.
Hans Morten Haugen skriver i «Åpent brev til norske
kirkesamfunn fra styret i Sabeels venner i Norge:
«Sabeel fremmer en Kristussentrert oppfyllelsesteologi. Denne utfordrer en teologi som gir staten Israel en guddommelig status, en teologi som gjør det vanskeligere å finne kompromisser i en krevende konflikt mellom Israel og dets naboer».
Vi som tror på profetiene i GT er i følge Haugen og Sabeels venner, på ville veier. Vi tror at staten Israel har en guddommelig status, en teologi som tilslutt vil løse konflikten mellom Israel og dets naboer. Disse og andre skriftsteder bygger vi vår tro på:
Genesis17: 7-8: «Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg (Abraham) og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for deg og etterkommerne dine.
Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.»
Det er ingen tvil om at det er landet Israel som Skriften her taler om. Landet ble gitt til det jødiske folk og skulle være deres «evige besittelse» gjennom slektskapsforholdet til Isak og Jakob - og ikke gjennom slektskapet til Ismael og Esau. De sistnevnte fikk i Genesis løfte om et mye større landområde, fra Egyptens elv til elvene i Mesopotamia, som i dag utgjør en sentral del av den arabiske verden.
Gud advarer i Skriften mot å dele opp landet Israel, som opprinnelig ble kalt Kanaan. Gjennom profeten Joel blir det sagt hva Han vil gjøre med de nasjoner som i de siste dager forsøker å dele opp landet Israel: Joel 3: 6-7:«For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om mitt folk og min eiendom som de spredte blant folkene. De delte mitt land.»
«Den tid» har ennå ikke kommet, og i ventetiden kan Israel fortrøstningsfullt bygge nye bosetninger i Samaria og Judea, for det er deres land som er gitt dem som «en tidløs eiendom». Israelerne blir i Skriften befalt å behandle innflytterne som bor i landet (ikke-jøder) med respekt og verdighet. Levitikus 19: 33-34: "Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham.
Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud".
Disse innflytterne inkluderer alle arabere som har sine hjem i Israel og i de såkalt «okkuperte områdene». De fleste av dem bor, arbeider og studerer side om side med israelerne. I mediene hører vi mest om palestinske terrorister, som i følge Skriften oppfører seg som «villesler».
Den israelske kvinnegruppa «Women Wage War», som består av palestinere og jøder, og som jeg omtalte i min kommentar #53, er et oppmuntrende talerør for en taus palestinske majoritet. Den har hittil ikke hatt noen stemme, for det er forbundet med stor fare å være palestinsk talsperson for fredelig sameksistens mellom de to folkegruppene.
Kvinnegruppa trenger derfor all verdens støtte. Den har pekt på den eneste farbare vei til en fredelig løsning av konflikten. Den veien vil jeg anbefale Hans Morten Haugen og Sabeels venner å slutte seg til.
Desmond Tutu fikk Nobels fredspris i 1984 Han var biskop i Johannesburg oggeneralsekretær i Sør-Afrikas kirkeråd. Han deltar fortsatt i samfunnsdebatten, spesielt om apartheid-tendenser i Israel og i de okkuperte områdene. Han er på hjemmebane når han uttaler seg om apartheid, og er sterk i sin kritikk av Israel.
Nelson Mandela fikk Nobels fredspris i 1993 for sitt arbeid for avvikling av apartheidregimet og et nytt demokratisk Sør-Afrika Han døde i 2013 og fikk en kongelig begravelse i sin hjemby. Han mottok mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Som eldre statsmann deltok han fortsatt i den politiske debatten, men siden 2005 trakk han seg mer tilbake, stadig mer merket av alder og sykdom. Men så sent som i 2008 uttalte han seg svært kritisk om «Israels apartheidpolitikk», som han mente verdenssamfunnet måtte tvinge dem til å avslutte.
I begravelsen som ble overført via TV til hele verden, møtte praktisk talt hele den internasjonale politiske og kulturelle eliten, med ett viktig unntak: Israels statsminister Benjamin Netanyahu glimret med sitt fravær. Noen undret seg: Hvorfor? Det burde ikke forundre. Det er nok å peke på noen norske forhold.
Tomm Kristiansen fikk 4000 likes for radioandaktene sine i NRK. Nå har det blitt bok av dem - «for de som ikke tror så veldig mye»: Gudsord for tvilere. Han forteller i boka bl.a. om Nelson Mandela som vår tids Moses. Bibelfortellingen om Moses fungerer som et bibelsk ekko, skriver han.
Det var Moses som ledet Israelsfolket gjennom Sinai og Det røde hav med faraos hær hakk i hel. Den utrolige hendelsen har blitt feiret av det jødiske folk gjennom mer enn 3000 år.
Når Desmond Tutu og Nelson Mandela uttaler/uttalte seg om apartheidstaten Israel, som de ønsker/ønsket å kvele økonomisk med BDS-kampanjer, er det lite som minner om at statsminister Netanyahu faktisk er vår tids Moses, som forsøker å forhindre at Israel blir kastet på sjøen av de muslimske nabostatene - og drukner i vannmassene. Noen kan forstå at Netanyahu holdt seg unna Mandelas begravelse.
Sabeels venner tar de to fredsprisvinnerne til inntekt for sitt syn i Palestina-konflikten, og bruker dem for alt de er verdt i sin propaganda: De praktiserer jo begge Kristi kjærlighet med sine politiske synspunkter. Dokumentasjon foreligger i powerpointvideoen til Paul Wilkinson fra ca. 32 min til 40. De som ønsker å vite noe mer om hva organisasjonen Sabeel står for i sin forvrengte teologi, som disse to fredsprisvinnerne støtter, kan lytte til dr. Wilkinsons timelange bibeltime, som bygger på hans teologiske forskning siden 2004. Fredsprisvinneren Yasser Arafat blir også brukt i Sabeels propaganda.
Det er en utrolig historie om en forvrengt teologi for konservative kristne: Lytt til en troende forskers forkynnelse! Christian Palestinianism – YouTube.
Brothers and Sisters from Brother Raoul: www.blowthetrupet.com.au
Bare for de som mestrer det engelske språk:
As many of you will know I love the Jewish people and believe in their Spiritual and national restoration Biblically. Quite a few years ago now, I discovered my Jewish heritage through my mother’s line. It was hidden from me most probably because my mother and her sisters remembered what happened to the Jewish people during WWII and did not want to be associated with them. While I am aware that Israel as a nation is far away from the LORD I am also aware that God is at work within Israel and that through applied pressure He is bringing them as a nation to keep an appointment with the Lord Jesus their Messiah that they cannot avoid.
Today, more than at any other time since Israel became a nation again in 1948; anti-Semitism is rapidly spreading like gangrene (koldbrand) through the nations and through Christendom (Institutionalised Christianity). This is nocoincidence but within the providence of the God of Abraham, Isaacand Jacob. There are even those today claiming to be born again Bible believing Christians who believe that God has finished with the Jewish people and that He is now working in and through the Church and that Israel has no future.
Some are even saying the Israelis are the occupiers and Israel ‘an apartheid state’ not to mention those pushing Replacement theology. Today the ‘Palestinian’ Arabs claim Israel is their land. They see the Israelis as usurpers and occupiers and there are those in the international community endorsing this thinking and even calling Israel an ‘Apartheid State.’ Most recently UNESCO publically promoted the idea that the Israelis had no historical connection to the Temple Mount or Jerusalem. Of course they can be proved wrong both Biblically and archeologically. Having said this what does the Word of God say about the Jewish people and the Land of Israel? We will very briefly look at some basic Biblical facts that clearly tell us what God says about Israel.
1. God chose the Jewish people to be His people:"For you are a holy people to the Lord your God; the Lord your God has chosen you to be a People for His own possession out of all the people who are on the face of the Earth" (Deuteronomy 7:6). God wanted a people free from idols because of the idolatry of the nations so He started with Abraham and his descendants would come through Isaacs line, not Ishmaels. (Genesis 17:15-21)
2. God gave them the land of Israel as their inheritance: "The Earth is the Lord's andall it contains, the world and those who dwell in it" (Psalm24:1). God Himself owns the land so the ownership is settled. God has a right to apportion it to who He pleases and He pleased to give it to Abraham’s line through Isaac and Jacob and not through Ishmael and Esau the fathers of the Arab nations. As the LORD Himself also said; "When the Most High gave the nations their inheritance, when He separated the sons of man, He set the boundaries of the peoples according to the number of the sons of Israel. For the Lord's portion is His people; Jacob is the allotment of His inheritance" (Deuteronomy32:8-9). God set theboundaries, not man.
3. Godgave Abraham’s descendants the land of Israel to be theireverlasting possession: "TheLord appeared to Abram and said, "To your descendants I willgive this Land'" (Genesis 12:7). God further said to Abraham: "Iwill establish My covenant between Me and you and your descendantsafter you throughout their generations for an everlasting covenant,to be God to you and to your descendants after you. And I will giveto you and to your descendants after you, the land of Your sojournings, all the land of Canaan, for an everlasting possession"(Genesis 17:7-8). Even though they were exiled because of disobedience God remembers His covenant. In the last days God promises He would restore the Jewish people to the land of Israel. They would be gathered in unbelief but be spiritually transformed after they were back in the land. (Ezekiel 37:1-10) (Zechariah 12:10-14) They have as yet to pass through the time of Jacob’s Trouble but will be saved out of it. (Jeremiah 30:1-7) They are destined to rule over all of the surviving nations in the Millennial Kingdom of the Messiah. (Isaiah 2:1-5) Jerusalem will be the capital of the world.
4. God has set Israel at the centre of the nations: "This is Jerusalem; I have set her at the centre of the nations, with lands around her" (Ezekiel 5:5).The Land that God chose for His people is located in the centre of the nations, connecting the continents of Europe, Africa and Asia. Because of this strategic location, the Jewish people had ample exposure to all the nations of the world. It was no accident that the Gospel went forth from Jerusalem and Israel. In the Millennial Kingdom God’s Word will go forth into the nations once again.(Isaiah 2:3) (Micah 4:2)
5. God promised the land to Jacob and his descendants in a dream:"I am the Lord, the God of your father Abraham and the God of Isaac; the Land on which you lie,I will give it to you and to your descendants." (Genesis 28:13). God later appeared to Jacob and said to him, "theLand which I gave to Abraham and Isaac, I will give it to you, and Iwill give the Land to your descendants after you" (Genesis35:11-12). This promisedeeds the Land of Israel to the descendants of Jacob who are the Jewish people of today.
6. God set the borders of the land which are described in scripture:"The Lord said to Abram after Lot had separated from him, "Now lift up your eyes and look from the place where you are, northward and southward and eastward and westward; for all the land which you see, I will give it to you and to your descendants forever... Arise, walk about the land through its length and breadth; for I will give it to you'" (Genesis 13:14-17).
"The Lord made a covenant with Abraham, saying, 'To your descendants I have given this Land, from the river of Egypt as far as the great river, the river Euphrates'" (Genesis 15:18-21). "I will fix your boundary from the Red Sea to the sea of the Philistines, and from the wilderness to the River Euphrates" (Exodus 23:31). Therefore we must conclude that the entire Land of Israel, including Judea and Samaria, the so-called "West Bank", Gaza, the Golan Heights, and all of Jerusalem, was given by the God of Israelto the people of Israel in perpetuity. The Jewish people alone have been given the title deed to the Land of Israel as a permanent inheritance by the LORD. No human government or coalition of governments has the right or authority to divide up the Land of Israel to anyone else. Those who seek to divide up the land will be judged by the LORD. (Joel 3:2)
7. God gave the land of Israel to the Jewish people through a covenant:"He has remembered His covenant forever, the word which He commanded to a thousand generations, the covenant which He made with Abraham, and His oath to Isaac. Then He confirmed it to Jacob for a statute, to Israel as an everlasting covenant, saying, "To you I will give the land of Canaan as the portion of your inheritance'" (Psalm 105:8- 11). According to scripture it is impossible for God to break an oath. (Hebrews 6:16-18) Even though Israel has been unfaithful and suffered for it, the land still belongs to them and will be their everlasting possession. They returned in 1948 and even though there are still troubled times ahead in the Millennial Kingdom of the Messiah Israel will “possess their possessions.” (Obadiah 1:17)
8. God bestowed their name upon them: “Then Jacob was left alone, and a man wrestled with him until daybreak.When he saw that he had not prevailed against him, he touched the socket of his thigh; so the socket of Jacob’s thigh was dislocated while he wrestled with him. Then he said, “Let me go, for the dawn is breaking.” But he said, “I will not let you go unless you bless me.” So he said to him, “What is your name?” And he said,“Jacob.” He said, “Your name shall no longer be Jacob, but Israel; for you have striven with God and with men and have prevailed.”(Genesis 32:24-28) As for the term ‘Palestine” or ‘Palestinian” what many do not realize is that the term “Palestine’ was invented by the Romans to destroy the identity of the Jewish people. The word ‘Palestine’was derived from the word ‘Philistine.’ The Philistines were an Aegean Greek people, not Semitic. The LORD Himself, His prophets, the Lord Jesus and the apostles all refereed to the land of Israel as Israel, not Palestine. The whole ‘Palestinian cause’ is nowhere to be found in scripture. Besides, the Arabs had the Transjordan for around 20 years given to them under the British mandate. The Arabs had a homeland within Israel but in God’s eyes the land itself was called Israel. After all, the name originated with the LORD and not with man.
Summing up: Right now Israel on the whole are in unbelief in their Messiah our Lord Jesus. There are those within the rank and file of Christendom who think that the Jewish people have no right to be there anyway because of their unbelief and pagan lifestyles and because they reject their Messiah and many live as enemies to God and in violation of Torah law. But those who condemn Israel as an apartheid state and accuse the Israelis of being occupiers have no revelation of what God is doing within Israel and in fact relegate to antiquity the Word of God concerning Israel. God remembers His covenants and does not break them and whatever it takes, and it will take the Time of Jacob’s Trouble, the LORD will bring about Israel’s repentance and their acceptance of the Lord Jesus as their saviour and Messiah. He will bring His people back to Himself through applied pressure and a revelation of their Messiah.
In that day the prophet Micah tell us how it will be; “Now it will come about that in the last days. The mountain of the house of the Lord Will be established as the chief of the mountains, And will be raised above the hills; And all the nations will stream to it. And many peoples will come and say, “Come, let us go up to the mountainof the Lord, To the house of the God of Jacob; That He may teach usconcerning His ways And that we may walk in His paths.” For the lawwill go forth from Zion And the word of the Lord from Jerusalem. AndHe will judge between the nations, And will render decisions for manypeoples; And they will hammer their swords into plowshares and theirspears into pruning hooks. Nation will not lift up sword againstnation, And never again will they learn war.” (Micah 2:2-4) In that day ‘Jacob’ and ‘Esau’ will have a reunion!
Shalom to you all. Brother Raoul www.blowthetrumpet.com.au
Les om «delegation of young Israeli Arabs» på vei til USA og GB og fatt et nytt sinn!
Søndag 16. oktober sluttet en delegasjon av sju unge israelske arabere seg til «kampen mot apartheid-løgnene» og den internasjonale BDS-kampanjen, som Sabeel Norge med Hans Morten Haugen i spissen forsøker å få norske kirkesamfunn til å gå med på.
Delegasjonen som aksjonerer på vegne av «Reservists on Duty» er en organisasjon i Israel som allerede er etablert og aktive på universiteter og høyskoler i USA og Storbritannia. Det er et nytt og forfriskende innslag, som utløser ikke bare sympatetiske reksjoner, men også drapstrusler og svertekampanjer mot de involverte, sier en av delegatene.
En av dem ble tvunget til å bryte med sin familie i Israel, og en annen var på nippet til å bli hjemme som en følge av presset fra sitt palestinske nærmiljø. "Sabeels venner" i Norge brenner for en dårlig sak, og bør gå i tenkeboksen etter å ha lyttet til de sju unge palestinernes vitnesbyrd.
